Vi har en voksende utfordring i norsk skogbruk: faren for at moderne hogstmaskiner ødelegger skjulte kulturminner før de blir oppdaget. Tidligere ble slike minner i utmark regnet som relativt trygge, men dagens intensive skogsdrift med store maskiner som brukes året rundt gjør dem sårbare. Norske lover verner automatisk alle kulturminner fra før 1537, og både grunneiere og brukere har plikt til å varsle myndighetene ved funn.
For å unngå ødeleggelser må kulturminner kartlegges og legges inn i databasen Askeladden, slik at informasjonen kan vises på de digitale kartene som moderne hogstmaskiner bruker. Dermed kan maskinførere varsles i tide. Et eksempel på verdifullt kartleggingsarbeid er Ståle Pinslies forskning på gamle ferdselsveier i Nordmarka, som viser behovet for samarbeid mellom historieinteresserte amatører og fagfolk.
Hogst bør ikke stoppes helt, men vi foreslår særskilte verneregler som balanserer hensynet til kulturminner, skogbruk og friluftsliv. Ferdselsveier skal beskyttes, men maskiner kan passere under kontrollerte forhold og med beskyttelse av underlaget. Myndighetene bør i tillegg pålegge varsling via GPS og oppdaterte hogstkart.
Vi viser til prosjektet «Arkeologi på Nye Veier» som et forbilde på hvordan teknologi og feltarbeid kan kombineres for raskere arkeologiske undersøkelser, og foreslår lignende tiltak i Oslomarka. Samarbeid mellom amatører og fagfolk, med midler til systematiske feltundersøkelser, løftes fram som nødvendig. Erfaringer fra Hallingdal viser at lokal medvirkning og tverrfaglige prosjekter gir gode resultater.
Målet er å etablere et tverrfaglig kulturminneprosjekt for Oslomarka som engasjerer både fagfolk og frivillige, samt vekker interesse hos barn og unge. Bare gjennom felles innsats kan man finne og bevare kulturminnene før de blir ødelagt av moderne skogsdrift.
Stein Øberg og Evald Jon Strøm
Teksten er et sammendrag av en kronikk som ble publisert på forskersonen.no.
Se hele kronikken her.